Bakgrunn
Dagens kvalitetsvurderingssystem består av ulike prøver, verktøy og datakilder som er innført på ulike tidspunkt og med ulike begrunnelser og formål. Systemet har blitt beskrevet som lite sammenhengende og uten tydelig avgrensing. Det har vært uenighet og ulike oppfatninger om kvalitetsvurderingssystemets formål, omfang og bruk av resultater.
Norsk skole har utviklet seg mye siden nasjonale prøver og brukerundersøkelser ble innført på begynnelsen av 2000-tallet. Da ble innføringen begrunnet med at vi hadde lite systematisk informasjon om elevenes læringsutbytte, læringsmiljø og læringsressurser. Både prøvene og andre datakilder har bidratt til at det i dag finnes langt mer kunnskap om elevenes læringsresultater og skolemiljø enn tidligere. Skoleeier har fått en tydeligere rolle og har ansvar for kvalitetsutvikling i skolen. Det har vært satset på utvikling av sterkere profesjonsfelleskap i skolen og profesjonalisering av både skoleleder- og skoleeierrollen. Fagfornyelsen med læreplanverket LK20/LK20S har endret rammene for skolens innhold. Prøvene, verktøyene og datakildene som brukes til kvalitetsutvikling må utvikle seg i tråd med disse endringene.
Ulike aktører og forvaltningsnivå har behov for ulike verktøy og ulik informasjon i
kvalitetsarbeidet. Det er varierende kompetanse i å tolke og bruke data til skoleutvikling.
Kvalitetsvurderingssystemet gir viktig informasjon, men ivaretar ikke bredden i skolens mandat.
Regjeringen vil i tråd med Hurdalsplattformen sette ned et partssammensatt utvalg for å
gjennomgå nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS), med sikte på blant annet å redusere omfanget av tester og prøver i skolen. Regjeringen vil i tråd med Hurdalsplattformen også endre nasjonale prøver i dialog med partene og sette det pågående arbeidet med nye progresjonsprøver på pause.
Formålet med utredningen
Regjeringen vil videreutvikle kvalitetsvurderingssystemet til et system som legger mer vekt på faglig og pedagogisk kvalitetsutvikling, og som ikke bidrar til detaljstyring og omfattende krav om rapportering og dokumentasjon. Det samlede omfanget av prøver og rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolen bør reduseres om det kan bidra til bedre oppfølging av elevenes læring og utvikling.
Et system for kvalitetsutvikling skal bestå av verktøy, prøver og datakilder som til sammen
bidrar til refleksjon, læring og utvikling på den enkelte skole, og til at skoler, skoleeiere og
nasjonale utdanningsmyndigheter kan ta informerte valg.
Utvalget skal kartlegge og gjennomgå hvilke behov lærere, skoleledere, skoleeiere og nasjonale myndigheter har for verktøy, prøver og datakilder til kvalitetsutvikling. Utvalget skal foreslå endringer i dagens prøver, verktøy og datakilder med mål om å legge bedre til rette for kvalitetsutvikling. Kvalitetsutvikling i skolen skal bidra til at alle elever får en opplæring i et skolemiljø som er i tråd med Opplæringslova med forskrifter, læreplanverket og øvrige mål for skolen. Skolens brede mandat og doble formål om danning og utdanning, slik det er beskrevet i overordnet del av læreplanverket, skal ligge til grunn for arbeidet med kvalitetsutvikling.
Arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen skal støtte elevenes læring og utvikling, bidra til
elevmedvirkning og inkludering, sterke profesjonsfellesskap, tillitsbasert styring, god
skoleledelse og godt skoleeierskap. Arbeidet skal også bidra til å redusere kvalitetsforskjeller og 2 til mindre sosial og geografisk ulikhet. Systemet for kvalitetsutvikling bør ikke bidra til rangering og konkurranse eller til å snevre inn skolens pedagogiske praksis til det som er målbart.
Utvalget skal komme med anbefalinger for arbeidet med kvalitetsutvikling som skjer i skolen gjennom hele opplæringsløpet, og særlig skal utvalget vurdere verktøy, prøver og datakilder for grunnskolen. Utvalgets mandat omfatter ikke fag- og yrkesopplæringen.
Det er viktig at verktøy, prøver og datakilder også kan bidra til et kvalitetsutviklingsarbeid som er tilpasset tilbudet til samiske elever. Utvalgets vurderinger skal derfor også omfatte samisk skole med utgangspunkt i LK20S.
Utvalget skal legge til grunn at kvalitetsutvikling er en systematisk og kontinuerlig
læringsprosess som handler om å vurdere tilstand, sette mål og velge tiltak som igjen vurderes. Kvalitetsvurdering er en sentral del av kvalitetsutviklingsprosessen, men ikke et mål i seg selv.
Utvalget må se på i hvilken grad de verktøyene, ressursene og datakildene vi har i dag, gir støtte til hele kvalitetsutviklingsprosessen. Utvalget må også vurdere om det er hensiktsmessig å definere de ulike prøvene, verktøyene og datakildene som et eget system for kvalitetsutvikling.
Aktuelle problemstillinger
• Hvilke konsekvenser har innføringen av kvalitetsvurderingssystemet og de ulike
elementene i systemet hatt på elevenes prestasjoner og lærernes pedagogiske praksis i
skolen på 2000-tallet
• Hvordan oppleves omfang, relevans og kvalitet på verktøy, prøver og datakilder i skolen i
dag, og på hvilket nivå og på hvilke måter oppstår det unødvendige rapporterings- og
dokumentasjonskrav?
• Hvilke behov for informasjon har ulike lærere, skoleledere, skoleeiere og nasjonale
myndigheter for å kunne vurdere tilstanden og utvikle kvaliteten i skolen, og hvordan
støtter eksisterende prøver, verktøy og datakilder disse behovene?
• Hvilke systemer for kvalitetsvurdering- og kvalitetsutvikling kan norsk og samisk skole
lære av fra andre land og andre sektorer?
• Hvordan bør framtidens verktøy, prøver og datakilder for kvalitetsutvikling utformes for
å styrke elevenes læringsutbytte og støtte opp om fagfornyelsen og skolens brede
samfunnsmandat?
• Hvordan kan et system for kvalitetsutvikling bidra til å utvikle sterkere faglige
profesjonsfellesskap og en tillitsbasert styring og ledelse?
• Hvordan kan systemet bidra med data til utdanningsforskning og på den måten legge til
rette for gode beslutningsgrunnlag for hele sektoren?
Leveranse
Utvalget skal avgi sin innstilling i form av en offentlig utredning (NOU). Utvalget skal følge
utredningsinstruksen og veileder for utvalgsarbeid i staten. Innstillingen skal leveres i to deler.
1.Utvalget skal levere en delinnstilling 9 måneder etter oppnevning (ca. 15. januar
2023), som beskriver styrkene og utfordringene i dagens system og en analyse av
hvilke behov ulike nivå har for informasjon og støtte for å drive kvalitetsutvikling.
Utvalget bør bygge på eksisterende kunnskapsgrunnlag, som for eksempel sluttrapporten fra ekspertgruppen for skolebidrag (Lillejord 2021), Lærerrollerapporten (Dahl 2016) og relevante grunnlagsdokumenter fra Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet.
2. Utvalget skal levere en hovedinnstilling 18 måneder etter oppnevning (ca 15.
oktober 2023), med anbefalinger. Hovedinnstillingen skal anbefale eventuelle endringer i dagens verktøy, prøver og datakilder, og forslag til tiltak og nye modeller som kan støtte arbeidet med kvalitetsutvikling på alle nivå i lys av fagfornyelsen.
Utvalget skal redegjøre for økonomiske, administrative og juridiske konsekvenser av forslagene.
Minst ett av utvalgets forslag til endringer skal kunne realiseres innenfor dagens ressursrammer.
Åpenhet og involvering
Det skal legges til rette for bred involvering og medvirkning fra elever, lærere, skoleledere,
skoleeiere og relevante organisasjoner og fagmiljøer. Utvalget skal selv vurdere behovet for å engasjere ytterligere ekspertise i arbeidet.
Utvalget skal ta opp spørsmål om tolking eller avgrensing av mandatet med
Kunnskapsdepartementet. Departementet sørger for sekretariat for utvalget.